Regjeringen har vedtatt ny arvelov som skal gjelde fra 1. januar 2021. De nye reglene gir en noe større frihet til å bestemme i testament og et bedre vern for barn fra tidligere forhold.

Ny arvelov viderefører barns rett til arv etter sine foreldre. To tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. I de større boene har det til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker.

Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg. Det gjøres ikke endringer i barnebarns rett til arv.

Samtidig øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament. Det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i ny lov. Om arvelater etterlater seg en eiendom som overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve eiendommen mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.  

Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler. Når den nye arveloven settes i kraft, oppheves arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930.

 

Vi kan også se en enda større endring dersom vi får et regjeringsskifte ved neste valg. Rød/grønne partier har lovet å bringe arveavgiften tilbake. Det vil ta tid å innføre en avgift, men det kan være lurt å gjøre noen vurderinger slik at man er klar for en eventuell innføring av arveavgifter.

 

Da arveavgiften forsvant i 2014 medførte dette at kontinuitetsprinsippet ble innført. Dette betydde at i stedet for at dødsfallet medførte en verdivurdering av eiendelene og en arveavgift basert på denne verdivurderingen, så beholdt eiendelene den samme inngangsverdien som den avdødde hadde, og beskatning skjedde kun ved realisasjonstidspunktet. Hvis du altså arvet boligen fra dine foreldre som de betalte kr. 100 000 for, som du selger i år for 2 000 000, vil du nå skatte av kr. 1 900 000 i gevinst. Legger til grunn her at dette utløser skatteplikt.  I modellen med arveavgift måtte verdien ved dødsfallet, for dette eksemplet la oss si dette var 2013, legges til grunn for avgift. Dersom verdien var 1 000 000 på det tidspunktet ville du få en arveavgift basert på denne verdien. Deretter når du så selger i å vil du bli gevinstbeskattet for kr. 1 000 000. Fjerning av denne type arveavgift utsetter med andre ord beskatningen.  Dersom du er interessert i å utsette slik beskatning, og det virker naturlig å overføre verdiene nå, kan det være en ide å vurdere overføring av slike verdier dersom vi får et regjeringsskifte med partier som er for arveavgift. Det er også viktig å påpeke at skattesatsen nesten utelukkende har vært høyere enn arveavgiftssatsen, slik at i enkelte tilfeller vil en arveavgift være det gunstigere valget.

  • Bankinnskudd

    Bankinnskudd utløser ikke beskatning, men vil utløse arveavgift dersom denne gjeninnføres. Midler som kan overføres nå bør vurderes å overføre.

  • Hytten

    Hytten vil bli skattefritt salg siden arvetakerne her vil oppfylle vilkår for skattefritt salg. Her kan du får arveavgift, og det kan være gunstig å vurdere overføring.

  • Familebedriften

    Overføring av en familiebedrift kan være en tidkrevende jobb, og en slik overføring bør det nok brukes god tid på. Det kan være mange løsninger som virker gunstige avhengig av hvilken modell en ønsker. Anbefaler at man tar kontakt med en juridisk rådgiver som kan hjelpe til her. Dette kan være selskapets valgte revisor eller familiens advokat. For mange vil overføring av aksjer uten å realisere de er vesentlig mer gunstig enn å måtte betale arveavgift på en nåverdi av selskapet.

Dersom du vurderer en overføring av verdier for å unngå arveavgift anbefaler vi å ta kontakt med en juridisk rådgiver som kan hjelpe deg å flytte de verdiene som det kan være gunstig å flytte før arveavgiften. Artikkelen her er en generalisering og det kan være forhold i din spesifikke situasjon som medfører at anbefalingene her ikke gjelder deg.

Kilde Regjeringen.no

Trenger hjelp?

Ta gjerne kontakt med oss om du trenger hjelp